Filosofi kommer av gresk og betyr direkte oversatt kjærlighet til visdom. Man forbinder kanskje filosofi med de store, vanskelige spørsmålene som man kanskje aldri heller får et svar på. Meningen med livet, hvem er jeg, hva skal jeg, hva betyr jeg egentlig? Men det flotte med filosofi er at det ikke trenger å være så vanskelig, å filosofere betyr ikke nødvendigvis at man tar for seg de store og vanskelige tingene, nei noen ganger er det jo bare like enkelt og greit som hverdagsfilosofi. De små spørsmålene man stiller seg i løpet av en dag, de små tingene man funderer litt over og kanskje glemmer igjen litt senere.
Selv synes jeg at filosofi er en viktig del av mennesket, evnen til å filosofere mener jeg er med på å utvikle mennesket og forberede det på livet, samt å skape en kritisk og evaluerende tankegang. Man lærer seg å stille spørsmål ved ting og funderer seg frem til et svar.. Og slik har mennesker alltid gjort siden de tidlige stunder, og forhåpentligvis vil vi alltid gjøre. Siden vi alltid har gjort det skal jeg ta for meg tre forskjellige filosofer, deres hovedtanker innen filosofi, hva de mener om kjønnsrollene og om de har en aktualitet i dag.
Jeg kan jo begynne med Aristoteles, den vise grekeren som tråkket rundt i Athen mellom 384 f.Kr. til 323 f.Kr. Aristoteles var ikke bare opptatt av filosofi i henhold til etikk og samfunnssyn, men han er også en enormt viktig bidragsyter innen en rekke andre vitenskapelige fag, politikk, psykologi og teater, der han har kommet med mange ideer og former som står sentralt nå i dag. Selv var han student av Platon som også er en av de viktigste filosofene fra antikken, men likevel finnes det en del forskjell på de to filosofene som at Aristoteles var mye mer opptatt av hva man fikk ut av den konkrete verden, ved å observere og studere det han så rundt seg, mens Platon heller mente at alt det konkrete vi har i virkeligheten egentlig bare er basert på avbildninger av komplette ideer som i “ideenes verden”.
Aristoteles hadde også en rekke tanker innenfor mennesket som kanskje gjorde at han var forut for sin tid, siden de oppfattes som ganske moderne. Blant annet hevdet Aristoteles menneskers mål med livet er å virkeliggjøre de mulighetene som ligger for oss, og dermed selvrealisere oss. Siden Aristoteles var veldig opptatt av studiene man fant i den konkrete virkeligheten, så begynte han også å kategorisere det han studerte etterhvert. Dele det inn i grupper og basert på likheter og forskjellene blant dem. En fatal følge av denne kategoriseringen var at han da også etterhvert begynte å rangere verdien av det han fant i samfunnet og naturen. Dette ble blant annet grunnlaget for hans meget negative kvinnesyn som jeg kommer tilbake til senere…
Filosof nr. 2 som jeg har valgt å redegjøre for er den indiske filosofen Muhatma Gandhi som så brutalt ble myrdet i 1948. Hans filosofi er så og si basert på og har grobunn i likeverd mellom alle mennesker og religioner. Gandhi var selv troende hinduist, men han avviste alle former i religionene som kunne være negativt for andre, som for eksempel kastesystemet som fortsatt den dag i dag skiller mennesker i India og rangerer de i verdi. Han var også interessert og fascinert av de andre religionene, og det at han lot seg fascinere og inspirere av andre religioner gjorde at han også lærte å likestille de med sin egen religion fordi han så at det var noe viktig i hver religion. Man kan nesten oppsummere Gandhis filosofi og etikk i tre stikkord: likeverd, sannhet og ikkevold. Disse tre punktene sto som faste prinsipper hos Gandhi. Likeverd mellom mennesker er viktig fordi man da ikke diskriminerer andre mennesker og heller forstår og aksepterer dem. Sannhet både overfor seg selv og andre er viktig for da kan man lære av sine feil istedenfor å skjule de og sist men ikke minst så var ikkevold et sterkt og etisk prinsipp.
Ved å bruke det viste Gandhi hele verden hvordan man kunne nå frem og vinne med sitt budskap uten å la det gå fysisk utover andre. Ved hjelp av tale og fredelige protester som ikke skadet noen viste Gandhi at man kommer langt og vinner så lenge man bruker kjærlighet og sannhet, istedenfor tyranni og vold.
Den siste filosofen jeg vil redegjøre for er den franske, kontroversielle og banebrytende kvinnen, Simone de Beauvoir. Filosofien til de Beauvoir hadde grobunn i eksistensialismen som var en retning innenfor filosofien på 1900-tallet og som la vekt på menneskets selvbestemmelse og frihet. I tillegg var de Beauvoir kvinne, og hennes eksistensialistiske filosofi hellet i en mer feministisk retning, der hun også fokuserte på kvinnens selvbestemmelse og frihet. Ikke bare mannen, som mange andre hadde en tendens til å gjøre. Selv mistet de Beauvoir all form for tro til Gud i en alder av 14 år og allerede da innså hun at hun ikke var en kvinne som hørte hjemme i den typiske kvinnerollen som da var satt. Hun følte seg mer hjemme blant studier og utdannelse, enn på kjøkkenet og i hjemmet med barna. Siden hun selv ikke hadde tro til Gud og var ateist, så var mye av hennes tanker basert på at man ikke kunne bruke Gud som rett for sine handlinger. Man kunne ikke unnskylde gale handlinger i Guds navn, siden han etter hennes mening ikke eksisterer. Hun mente derfor at det fulle og hele lå i hvert enkelt individs ansvar å fullføre handlinger som var etisk riktige og forsvarlige. Likevel mente hun også at mennesket selv eier en stor form for valgfrihet og det er vår frihet å ta det valget vi selv vil ta, vi skal ikke ta valg basert på andre, som for eksempel autoriteter.
Det at de Beauvoir ble så opptatt av frihetstanken førte til at mye av hennes filosofi etterhvert omhandlet undertrykkelse og slaveri. Hun var opptatt av likeverd og at mennesket skulle være fritt, ikke slave av andre eller undertrykkelse.
Så har disse tre filosofene noe til felles når det gjelder kjønnsroller-og syn? Ikke alle av de har det, og jeg føler at det er en vesentlig ting å påpeke når disse menneskene levde for eventuelt kunne forsvare det synet de hadde. Aristoteles levde i antikkens Hellas, som var et meget mannsdominert samfunn og var i sin oppfatning veldig negativ når det gjaldt kvinner. Selv om han også mente at det var viktig og utvikle gode vaner, holdninger og dyder så gjaldt disse ikke når det kom til kvinner og slaver. Han hadde jo selv observert samfunnet og naturen med et kritisk øye og rangert det deretter i verdi, der kvinner og slaver havnet nederst. Kvinnen var etter hans mening en ufullstendig mann. Kvinnen hadde ikke de samme kvalitetene og evnene som mannen og ble derfor ansett som defekt, dette la grunnlaget for hvordan han mente at kvinner ikke blant annet det politiske livet. Den eneste “nytteverdien” en kvinne egentlig kunne ha vart at hun fungerte som en “forplantningssekk” der en mann kunne “så sitt frø” slik at nytt liv ble laget. Det nye livet var også kun basert på mannens frø, kvinnen var mer som en sekk der “frøet kunne gjøre seg ferdig og vokse, før det ble klart til å spire”. Et slikt kvinnesyn anses derfor som ganske katastrofalt og det at en slik viktig filosof bar et slik syn overfor kvinner gjorde at menn i senere tid argumenterte for et undertrykkende kvinnesyn ved å se tilbake på Aristoteles.
Men heldigvis var ikke dette et syn som alle delte. Både Gandhi og de Beauvoir kjempet for likeverd mellom kjønnene. de Beauvoir sitt aller mest kjente verk er jo tross alt boken det annet kjønn der hun i høy grad kritiserer og stiller spørsmål ved det mannsdominerte samfunnet som hun befant seg i rundt midten av 1900-tallet. Denne boken skapte naturligvis stor oppsikt og mye diskusjon for det var ikke hverdagskost at det mannsdominerte samfunnet ble kritisert, i hvert fall ikke av en kvinne. Likevel gjorde Simone de Beauvoir det og hun kjempet for at det skulle bli en gjensidig anerkjennelse mellom de to kjønn, og ikke bare på papiret, men også i virkeligheten. Hun ville sette en stopper for at kvinnen skulle fortsette som et objekt for mannens behov, og heller bli et subjekt, et fritt og selvstendig individ.
Gandhi var også for dette, men det kommer ikke som en overraskelse, han var jo tross alt den ikke-voldelige faren for likeverd. Likevel ble han en sterk og sentral talsmann for kvinnekampen og særskilt i India der han ga det mye fokus. Han syntes det var viktig at man snart lot kvinnen få vise sin rolle utenfor hjemmet og kjøkkenet, for deres mening var også viktig i politikken og samfunnet. Man kan jo nesten si det sånn at hadde det ikke vært for Gandhis kamp for kvinnene så hadde det nok ikke vært to kvinnelige ministere i den første regjeringen i et uavhengig India.
Så er det over til det siste emnet i denne redegjøringen av de forskjellige filosofene. For hva er det egentlig som gjør at de er aktuelle i dag? Er de i det hele tatt aktuelle? Ja, i stor grad kan man faktisk si at hver og enkelt av de tre filosofene jeg har lagt frem her har en aktualitet i samfunnet fortsatt. Aristoteles er det nesten vanskeligere å si at ikke er aktuell i dag, enn å argumentere for hvorfor han skulle vært det. Med sine ideer og tanker har han lagt grobunn for så mye i så mange fag, blant annet vil jeg nevne teater. For Aristoteles er nemlig grunnlaget for det klassiske moderne teatret vi har i dag, hans dramaturgi regnes som en av de mest grunnleggende og mest brukte, den er såpass enkel, såpass mye brukt og såpass kjent at den i moderne tider også går under navnet “Hollywood-modellen”. Simone de Beauvoir er fortsatt aktuell for hun og hennes verk det annet kjønn står til inspirasjon og motivasjon for å fortsette og kjempe for kvinners rettigheter i land der kvinner fortsatt står som et objekt under mannen og selv ikke i 2013 har fått sin selvstendighet. Mahatma Gandhi har også en særstilling innen dagens menneskerettighetskampanjer siden han utrettet så mye uten å bruke vold. Han står som et evig symbol og til evig inspirasjon for kampen om frihet og rettigheter til mennesker der ute som ikke har det, blant annet brukte Martin Luther King mye av Gandhis filosofi i sin frigjøringskamp for afroamerikanske i U.S.A.
Som man ser er disse tre filosofene tre helt forskjellige individer med forskjellige filosofier, men selv om de forlot jordens overflate forrige århundre eller forrige årtusen så er de likevel viktige mennesker i vår historie som fortsatt står aktuelle og til inspirasjon innenfor viktige emner i vårt samfunn.
Kilder:
Tro og tanke – Gunnar Heiene, Bjørn Myhre, Jan Opsal, Harald Skottene, Arna Østnor
http://no.wikipedia.org/wiki/Simone_de_Beauvoir
http://no.wikipedia.org/wiki/Mahatma_Gandhi
http://no.wikipedia.org/wiki/Aristoteles
