lysere tider.

I dag ble det plutselig veldig vår. En liten stund var sola sterk og jeg trengte ikke engang bruke skjerfet mitt.
Det var jo så varmt.

Og det var veldig godt,
jeg vil ha det varmere og lysere.

Da blir det liksom så mye enklere å stå opp hver dag.

20140218-011502.jpg

vakuumpakkede følelser

 

 

så jeg prøvde ut dette med å legge følelser på en boks og putte de bort.

..

 

det var kanskje ikke så lurt. 

det blir så stort trykk på følelsene, og plutselig sitter jeg der og griner av en eller annen tv-serie.

som jeg absolutt ikke har noen relasjon til. 

 

 

(jeg glelder meg til vår, litt mer varme, litt mer uskyldig drikking av vin, slå hjul nedover gata selv om jeg har kjole på.)

 

en skadeskutt fugl.

 

Bilde

 

så var det det å leke med ilden. 

leke med en skadeskutt fugl,

men likevel lurer jeg på hvem det er som sitter igjen med det største såret når dansen tar slutt. 

 

derfor pakker jeg bort det man kaller tanker og følelser. 

jeg putter det i en boks, og kanskje åpner jeg den igjen når våren er her. 

 

for våren er en fin tid å føle på. 

daisy

fra nå av lukter jeg kjempegodt, jeg lukter som daisy fra marc jacobs – og det er er over middels greit.

men genom dina ögon.

20140120-115855.jpg

jeg er rastløs, og sliten.
i blant er jeg lykkelig, men så er jeg trist.

jeg er redd, men jeg føler meg modig.

også er jeg interessert, men også uengasjert.

Oslo, du splitter meg i to. Jeg liker deg mye, men samtidig synes jeg du er vanskelig og trist.

Livet vil forbli en evig klisje, og jeg står foran et veivalg men uansett hvilket valg jeg går for – så føles begge like riktig og like feil.

Jeg var ensom lenge, men så møtte jeg fine mennesker og selv om det ble mørkere utenfor vinduet, så ble hverdagen lysere.

Amsterdam, du står der og venter med et hav av muligheter, utfordringer og opplevelser.
/men jeg tror ikke jeg er klar for deg.
Enda.

p.s.
- her er en spilleliste.

men genom dina ögon

och det var dem som älskade mest, dem av kärlek besatta

 

 

 

 

 

Bilde

 

; det var dem som frosten tog. 

 i løpet av 174 minutter, møter vi rasmus og benjamin, deres kjærlighet, deres liv. 

deres helvete gjennom en tid der uvitenhet om aids var større enn kunnskap. 

der unge menn tok livet sitt, eller strøk med – men likevel var det ingen trøst å få.

der propaganda om en ny pest la skam over de såre sjeler som ble smittet. 

Bilde

i løpet av 174 minutter har jeg opplevd deres reise, rasmus reise fra begynnelse til slutt.

benjamins savn, og livet etter at alle ens kjære er gått bort.

hvor sterk kjærligheten er og hvordan ofre blir til skyldige. 

Bilde

tørka aldrig tårar utan handskar forteller en historie så sår og sterk og viktig,

at ord for meg blir fattige, og bilder heller sterke.

..

 

(jeg synes alle burde se den, og den kan ses på nrk nett-tv)